Riktig tidspunkt for beskjæring avhenger av mer enn kalenderen. Treslag, formål og hvor mye du planlegger å fjerne spiller alle inn, og det som passer for et epletre, passer sjelden for en bjørk.
Her får du oversikt over hvordan sesong, art og målet med jobben henger sammen, slik at du kan velge et tidspunkt som gir treet gode vilkår for å lege sårene.
De fleste løvtrær tåler beskjæring best mens de står i dvale, altså fra bladfall om høsten til knoppene bryter om våren. Da er treet i ro, sevjestrømmen er lav, og du ser hele greinstrukturen uten løv i veien. Det gjør det enklere å planlegge hvilke greiner som skal bort, og risikoen for sopp og insekter som trekkes mot friske snittflater er lavere når temperaturen er lav.
Sen vinter og tidlig vår er derfor et vanlig valg for kronearbeid på mange arter. Men kraftig beskjæring rett før løvsprett kan tære på reservene treet trenger for å skyte nye skudd, så helt inntil knoppsprett bør du være varsom med de store kuttene. Om høsten er utfordringen den motsatte: sårene rekker ikke å lukke seg før frosten kommer, og treet bruker energien på nedvisning fremfor sårlukking. Døde greiner er et unntak og kan tas ned uansett årstid.
Her får du oversikt over hvordan sesong, art og målet med jobben henger sammen, slik at du kan velge et tidspunkt som gir treet gode vilkår for å lege sårene.
Arter reagerer forskjellig på snitt. Bjørk, lønn, valnøtt og noen andre avgir mye sevje når saftstigningen er på det sterkeste utpå våren. Sevjeutslaget ser dramatisk ut, men er sjelden skadelig i seg selv. Mange foretrekker likevel å beskjære disse artene på ettersommeren når saftstrømmen har roet seg, rett og slett fordi det da renner mindre fra snittflaten. Beskjæring av bjørk, lønn og andre «blødere» går nærmere inn på dette.
Frukttrær har egne hensyn, der både forming og fruktsetting påvirkes av når og hvordan du kutter. Kjernefrukt og steinfrukt har til og med litt ulike vinduer. Poenget er at tidspunktet må ses i sammenheng med arten før du bestemmer deg. En kort oversikt over hva ulike inngrep innebærer finner du under beskjæring.
Før du finner frem sagen, bør du vite hva du vil oppnå. Å fjerne noen døde greiner er en enkel oppgave som kan gjøres nesten når som helst. En hva er kronereduksjon? Alt du trenger å vite er derimot et større inngrep som krever mer planlegging og et gjennomtenkt tidspunkt, fordi du griper inn i hele kronen på én gang.
Et tydelig mål gjør det også enklere å begrense seg. Vil du skape fri høyde under kronen, redusere skygge eller løse en konflikt med tak eller nabo, definerer du inngrepet ut fra problemet, ikke ut fra hvor mye du får til å kutte. Det er ofte forskjellen på et par presise snitt og en unødvendig hard nedklipping.
Årstiden alene sier lite hvis du ikke også ser på hvordan treet har det. Et tre som er svekket av tørke, råte eller tidligere skader, tåler mindre enn et vitalt tre og bør skånes for harde kutt uansett sesong. Se etter sopplegemer nederst på stammen, sprekker i greinfester og partier uten løv i vekstsesongen. Slike tegn forteller at treet trenger en forsiktig hånd.
Er treet friskt og i god vekst, har det bedre forutsetninger for å lukke sår og komme seg etter et inngrep. Da kan du gjennomføre mer på én gang, forutsatt at du fortsatt holder deg innenfor det arten tåler. Denne vurderingen bør gjøres før du bestemmer både tidspunkt og omfang.
Er treet stort, står nær bygninger eller du er usikker på hvor mye det tåler, kan en fagperson vurdere tilstanden før arbeidet settes i gang. Feil timing kombinert med for harde kutt kan gi store sår og en flom av vannris, altså kraftige, dårlig festede skudd som skyter opp for å erstatte tapt bladmasse.
En vurdering på stedet avklarer både tidspunkt og metode. Ofte viser det seg at et mindre, godt plassert inngrep løser problemet like godt som en omfattende nedklipping. Se også trefelling eller beskjæring: hva bør du velge? hvis du er i tvil om treet bør bevares.
Det beste tidspunktet er det som passer artens biologi og målet med jobben. For de fleste løvtrær er dvaleperioden i vinterhalvåret et trygt utgangspunkt, fordi treet står i ro og greinstrukturen er lett å lese uten løv.
Blødere og frukttrær har egne vinduer, og enkelte arter avgir så mye sevje om våren at sommer eller sensommer passer bedre. Døde greiner haster sjelden etter kalenderen og kan tas når du oppdager dem. Til sist er det treets art og tilstand, ikke bare årstiden, som avgjør hvor mye det tåler.
Vi utfører trefelling, stubbefresing og beskjæring i Oslo, Asker og Bærum. Be om en uforpliktende befaring.
Ta kontakt
